Æresmedlemmer

Rolv Håan mottok i 2022 FNFs høyeste hedersbevis for sin mangeårige innsats for foreningen og for fotografer generelt. Rolv Håan har vært styreleder i to omganger og han har representert FNF i IMAGO’s Technical Committee og Authorship Committee.

Han har også vært mangeårig formann i Norsk filmforbund (NFF). I senere år har han jobbet som lærer på Westerdals (Høyskolen Kristiania) og Den norske filmskolen, har sittet i juryen til den norske Oscar-komiteen og Amandaprisen og vært moderator i mange av FNFs mesterklasser.

Av spillefilmer debuterte han med Rolf Clemens «Crash» (1974). Oddvar Bull Tuhus «Fifty-Fifty» (1982), ‘Brennende blomster’ (1985) av regissørene Eva Dahr og Eva Isaksen. Videre Bente Erichsen «Over grensen» og studioproduksjonen «Folk og røvere i Kardemommeby».

Isaksen samarbeidet han også med på ‘Mors Elling’ (2003) samt TV-seriene ‘Sejer – Djevelen holder lyset’ (2002) og ‘Sejer – Elskede Poona’ (2003). Rolv har også skutt Nils Gaups «Deadline Torp» (2005).

Filmfotograf Harald Gunnar Paalgard er tildelt Foreningen Norske Filmfotografers ærespris. Han er en av norsk films mest erfarne filmfotografer og har blant annet 50 spillefilmer på samvittigheten.

Blant de mest kjente filmene finner vi såvidt ulike norske nøkkelfilmer som Ola Solums Orions Belte, Unni Straumes Til en ukjent og Leidulv Risans Krigerens hjerte og hans prisbelønte samarbeid med Per Fly på blant annet Arven. Han samarbeidet også med Straume på flere av hennes sentrale filmer – som Drømspel, Thranes Metode, Musikk for bryllup og Begravelse. I nyere tid har han fortsatt denne vekslingen mellom sjangre, fra det klaustrofobiske realistiske dramaet 90 minutter (regi: Eva Sørhaug) til den dystopiske dramaserien Okkupert.

Da Rushprint intervjuet Paalgard og Per Fly om deres samarbeid for noen år siden, kom den norske fotografen med følgende ”credo”: «Per vet at jeg våger å gjøre ting – ikke for å oppnå noe for meg – men for filmen. Og jeg blir trygg på å gjøre dumme ting, si dumme ting, for å oppnå noe mer.”

I begrunnelsen for æresprisen heter det:

”Mottageren av FNFs ærespris 2019 ble født 24. mai 1950 i Danmark. Han studerete film på Dramatiska Institutet i Stockholm. Over sin karriere har han skutt 50 spillefilmer i tillegg til en rekke kortfilmer og dokumentarer, og gud vet hvor mange reklamefilmer. Han har vært en toneangivende filmfotograf, som vi må kunne si har satt sitt preg på norsk filmhistorie. Hans arbeid har ført til en rekke priser, bl.a to Gudbagger, for Drömspel i 1995 og Juleoratoriet i 1997. Her i Norge mottok han Aamot-statuetten i 2009 for frembragende innsats i norsk filmproduksjon. Mottageren av FNFs ærespris 2019 går til en, i ordets rette forstand, bauta i norsk film: Harald Gunnar Paalgard”.

Da Paalgard ikke kunne være tilstede under utdelingen, sendte Norske filmfotografer ham denne «selfien»:

Kjell Vassdal vokste opp i Fredrikstad og på Hvaler. Der oppsto interessen for film og foto Som 20-åring dro han til Volda for å ta filmutdanning, og etter ikke mange år som b-fotograf avanserte til sjeffotograf i 1985.
Kjell Vassdal er i dag en av landets mest meritterte filmfotografer. Han har i 45 år fotografert mer enn tretti spillefilmer, samt kortfilmer, dokumentarfilmer, TV-serier og reklamefilmer i Norge og en rekke andre land. De siste 15 årene har han vært tilknyttet Den norske filmskolen i Lillehammer, som hovedlærer og professor i filmfoto.
Kjell Vassdal ble hedret med Amanda for filmen Blackout i 1985 og fíkk pris for beste foto for filmen «El Classico» på Tribeca Film Festival i 2016. Se forøvrig artikkel fra prisutdelingen i FNFs web-arkiv.

John Chr Rosenlund startet sin karriere som skuespiller i Rogaland Barneteater. I dag er han en av landets mest benyttede og meritterte filmfotografer. Etter noen år med kortfilmer og med jobber for NRK filmet han sin første spillefilm i 1984 – «Fredriksons fabrikk». Etter det gikk det slag i slag, og siden har det blitt 34 spillefilmer i tillegg til reklamefilmer, kortfilmer og tv-serier, hvorav mange er prisvinnende og/eller prisnominert. Rosenlund er tildelt blant annet Amanda i 2014 for «Tusen ganger god natt», Aamot-statuetten i 2006 og vant ECA March Award for «The Birdcathcher». John Chr Rosenlund er medlem i IMAGOs Technical Committee og er en av grunnleggerne av DryLab R&D as og Softlights.

Philip Øgaard ble utdannet som filmfotograf ved Central Academy i London. Han begynte sin filmkarriere som så mange andre i samarbeid med Wam og Vennerød, og filmet sin første spillefilm i 1983, «Åpen Fremtid». Etter det har det blitt et førtitall filmer, og er blant landets mest meritterte og prisbelønnede filmfotografer. Øgaard fikk blant annet Filmkritikerprisen i 1988 for Hotell St. Pauli og Sweetwater, Aamot-statuetten i 1990, Bronsefrosk fra Camerimage 2000 for Aberdeen, Amandapris for Kautokeinoopprøre (2008) og Amandakomiteens Ærespris Gullklapperen i 2019.

.

Jørn Broll utdannet seg til filmfotograf på Minneapolis College of Art i USA, og jobbet en del i USA som kamera-assistent og studio manager. Ved retur til Norge begynte han i TV Vest i Stavanger som produsent og fotograf, og begynte senere som fotograf i «U-redaksjonen» i NRK, Oslo. Siden ble det dokumentarfilm, musikkvideoer , reklamefilm og kortfilmer/spillefilmer. Flere av filmene Jørn Broll har jobbet på har mottatt internasjonale priser. Han startet Broll film i 1991. Han var leder av Foreningen norske filmfotografer fra 2005 til 2010 og var sentral i denne viktige utviklingsperioden for foreningen. I dag administrerer han og er medeier i utleieselskapet Krypton Film as.

Roestad debuterte som spillefilmfotograf allerede i 1976 på «Lasse og Geir», og har siden fotografert et tyvetalls spillefilmer og drama-serier i tillegg til dokumentar- og kortfilmer. Roestad har vært leder av Norsk filmforbund, er i 2022 leder av FNF, og har vært både Generalsekretær (2003-2008)  og President (2015-2020) i IMAGO, The International Federation of Cinematographers. Roestad har initiert og arrangert mesterklasser og kompetansehevende tiltak for fotografer i flere tiår i samarbeid med FNF, IMAGO og Norsk filminstitutt, og er initiativtaker til Oslo Digital Cinema Conference.

Roestad er leder av Nordic/Docs, dokumentarfilmfestivalen i Fredrikstad og har tidligere mottatt bl.a. IMAGO´s Tribute-Award, og Amandakomiteens Ærespris Gullklapperen.

Halvor Næss debuterte som filmfotograf allerede på Pål Løkkebergs film «Liv» i 1967.

Etter det har det blitt flere titalls filmer, både spillefilmer, kortfilmer og dokumentarfilmer. Halvor var fast fotograf for mange av de nye regissørene som var utdannet i Frankrike på IDHEC, blant dem Anja Breien, Espen Thorstenson og Pål Løkkeberg, og sammen med Halvor utviklet de en nyskapende visuell form som satte standarden for mange i de kommende generasjonene. Ikke minst ble håndholdt kamera, som var mulig med de nye mindre kameraene, flittig brukt. Halvor jobbet også med regissører som blant andre Oddvar Bull Tuhus og Hans Otto Nicolaysen, og vakte spesiell oppmerksomhet for fotograferingen på Per Bloms spille film «Isslottet», som Halvor Næss vant den høythengende Norske filmkritikeres pris for i 1988. I tillegg til Foreningen norske filmfotografers ærespris, fikk Halvor tildelt Norsk filmforbunds ærespris i 2009.

Arne Borsheim mottok Foreningen norske filmfotografers Hederspris i 2008. Han har gjennom en årrekke vært en av de viktigste fotografene i NRK-systemet, men et uttall drama-serier bak seg i tillegg til også spillefilm, f.eks. Berit Nesheims «Søndagsengler» (1996). Blant de mange drama-seriene han har fotografert kan nevnes «Vestavind», «Offshore», «Solens sønn og månens datter», «Svarte penger, hvite løgner» og «Berlinerpoplene». Han begynte sin sjeffotograf-karriere i samarbeid med den legendariske regissøren Sverre Udnes i 1974, på tv-dramaet «Landskap». Arne Borsheim har vært en viktig læremester og inspirator for flere yngre generasjoner av filmfotografer, både i NRK og i det norske filmmiljøet generelt.

Odd Geir Sæther ble tildelt FNFs aller første Ærespris i 2007. Her er talen:

«Allerede ved sin første spillefilm 24 år gammel viste han sitt enorme talent og pågangsmot. Arne Skouen var på den tiden en av våre få stjerneregissører, hadde allerede gjort 12 spillefilmer, deriblant Ni liv, og kunne velge fotograf på øverste hylle. Valget falt på deg som like godt introduserte indirekte lys for første gang på en norsk spillefilm. På denne tiden bestod grunnoppsettet av direktelamper som hadde sine faste plasser i taket.

Han var den første som laget lyskasser av isopor, tydelig inspirert av den franske bølgen og det naturlige lyset.
På 70-tallet filmet han Benoni og Rosa og Alberte for NRK, to serier som noen av oss mener er noe av de beste tingene NRK noen gang har produsert.

I snekkerrommet i kjelleren bygde han sine egne overganger og kunne bruke stillsoptikken sin på 16mm og videokamera. Han hadde også egne avanserte telelinser og egne tilt og shift optikk lenge før noen andre.

Vi har og har hatt mange veldig flinke fotografer i Norge, men få som har slike kunstneriske kvaliteter som han. Han har noe som er veldig spesielt som ikke er «flinkhet», men som er en kvalitet en må lete etter hos andre billedkunstnere og kanskje hos jazzmusikere.

Det sies at Woody Allen selv ringte rundt for å tilby han jobben som DP på Hanna and her Sisters etter å ha sett en av hans filmer (Carlo Di Palma filmet den). Robert Deakins har uttalt sin ærefrykt for hans foto på samme film.

Peter Watkins sier dette om deg; “ He is one of the very finest photographers I have ever worked with. His work on EDVARD MUNCH and LA COMMUNE were (and remain) truly amazing, and very innovative. It is a scandal – and one for which our profession should be truly ashamed – that his talents have remained almost unused since the 1970s. Certainly, his work has been recognized, but he has not been used.
The work that he could have achieved – the photographic steps he could have taken, the creative vistas he could have explored – are all too sad to consider when we realize that they mostly remain unexplored. Let’s sincerely hope that your award will change this, and bring greater awareness of a genuine talent, including in your own country.”

For minst 20 år siden satt det en gjeng på Studiesenteret og diskuterte. Til stede var mange av de den gang «gamle» fotografene, og temaet om hvem som var den beste fotografen kom opp. Erling Thurmann Andersen sa til Halvor Næss at; » Odd-Geir er jo den beste av oss, hvis man nå kan snakke på den måten om slike ting .”

Det er en stor ære og glede å kunne overlevere den første æresprisen i FNFs historie til; Odd-Geir Sæther.»