Jubileumsserie på Cinemateket: Norsk filmfoto

Før «Veiviseren» fikk publikum se Morten Skalleruds ikoniske dokumentarfilm «Året gjennom Børfjord» som er en av ytterst få norske filmer skutt på 65mm. I løpet av en 12 minutter lang kjøring får vi se et lite fraflyttet fiskevær på Sørøya i Finnmark gjennom et helt år. Årstidene og været skifter, men filmen oppleves likevel som én lang tagning takket være stop-motion teknikk og et kamera som flyttes på skinner gjennom landskapet. Filmskaperne fikk låne kamera gratis fra Panavision og de reiste opp til Hammerfest og videre til Sørøya en rekke ganger i løpet av et helt år. Kameraet ble flyttet litt dag for dag med en spesiell animasjonsteknikk som kombinerte bevegelig kamera med datastyrt intervallopptak. Datastyring var sjelden kost da filmen ble spilt inn i 1989. «Året gjennom Børfjord» er tradisjonelt åpningsfilm på Cinematekets årlige 70mm-festival. Filmen vant Amandaprisen for beste kortfilm i 1991 og i 2002 ble den kåret til Tidenes norske kortfilm under Kortfilmfestivalen i Grimstad. Samme år ble deler av filmen også brukt i musikkvideoen «Lifelines» av A-ha. Denne filmen hører hjemme på stort lerret og det var en fryd å se den på kino.

Etter filmene ble det panelsamtale om filmfotografens rolle med FNF-medlemmene John-Erling Holmenes Fredriksen, Morten Skallerud og styreleder Ole Andreas Grøntvedt. To andre FNF-medlemmer skulle også delta i samtalen, men måtte melde frafall. Flere av stabsmedlemmene fra «Veiviseren» var tilstede i salen, blant annet kameraassistent Wencke Hovet og innspillingsleder Arve Figenschow. De to var sporty nok til å stille på scenen etter et par sekunders betenkningstid. Publikum fikk dermed førstehåndsinformasjon om den legendariske norske filmproduksjonen i Finnmark. Kurator Kjell Runar Jenssen fortalte at ryktet skulle ha det til at kameraet fikk problemer i de værharde forholdene  (47 minusgrader og vind), men Wencke fortalte at dette ikke stemte. «Vi var veldig stolte over at det aldri ble produksjons-stopp på grunn av kameraet» fortalte hun de oppmøtte. Fotograf Turmann-Andersen og regissør Gaup hadde valgt å skyte den episke filmen i bredformatet Cinemascope og produsent John M. Jacobsen leide derfor inn Panavision-kamera fra Los Angeles. At et filmkamera som var vant til 40 varmegrader virket knirkefritt i 40 minus var ingen selvfølge. Kamerateamet la inn en stor innsats og smurte maskineriet med olje som tåler mange minusgrader. Kameraet stod på fryselager om natten. Filmfotograf Erling opererte kameraet under et teppe med en vifteovn i det iskalde klimaet. Filmfotograf John-Erling, som selv valgte å skyte NRK-serien «Makta» (2023) på 16mm, kunne fortelle at ekstrem kulde er mer problematisk for digitale kameraer enn analoge filmkameraer. Publikum fikk også vite at analog film fortsatt brukes i norsk filmproduksjon, til tross for at digitale filmkameraer har vært mest brukt de siste 15 årene. Det finnes dessverre ikke noe laboratorie i Norge lenger for fremkalling av film, så filmrullene må sendes ut av landet. Fra 2010 har kinoene blitt digitalisert. Fordelen med dette er at en film kan vises samtidig på alle landets kinoer. Før var det vanlig at bygdekinoen og de små kinoene fikk slitte filmruller etter at filmene hadde gått ferdig i storbyene. Det er likevel noe magisk med fotokjemisk film som blir projisert på lerretet. De som satt bakerst i den halvfulle store kinosalen Tancred kunne høre filmrullene snurre. I dag er det få norske kinoer som kan vise analog film. Cinemateket i Oslo er en av to-tre som kan vise 70mm.

Allerede dagen etter åpningen ble tredje film i serien Norsk filmfoto vist på Cinemateket i Oslo. Dette var Unni Straumes «Til en ukjent» (1990) fotografert av Harald Gunnar Paalgard, FNF. Foruten å være blant filmene i jubileumsserien vår, var anledningen også at regissør Unni Straume fylte 70-år denne torsdagen. Åge Hoffart, leder for Det norske filmakademiet innledet filmen i en samtale med jubilanten. «Til en ukjent» er nyrestaurert og dette var første gang den nye DCP-en ble vist fram for publikum, «Til en ukjent» var Unni Straumes debut som spillefilmregissør. Alle hennes kinofilmer ble fotografert av Harald Paalgard som døde i januar i år. For «Drømspel» (1994), det neste samarbeidet mellom de to, vant Harald svenske Guldbaggen for beste foto. Neste film ut i serien vår er «Jørgen + Anne = sant» fotografert av Anna Myking, FNF. Den vises i morgen søndag 5. oktober. Takk til Cinemateket i Oslo som ville markere vårt 30-årsjubileum.