Lørdag 9. desember arrangerte vi mesterklasse med den amerikanske filmfotografen Ellen Kuras ASC på Filmens hus i Oslo. Dette ble et meget vellykket arrangement som høstet gode tilbakemeldinger fra publikum. Ellen delte erfaringer fra sin lange karriere som fotograf og regissør. Hun er usedvanlig frittalende til amerikaner å være, noe som passer det norske publikummet godt. «En av de mest inspirerende mesterklassene noen sinne» mente en av de erfarne filmfotografene som var tilstede. Det var mange fotografer tilstede, men også regissører, lysmestere, studenter og andre.
Mesterklassen ble ledet av moderatorene Alvilde Horjen Naterstad FNF og Olaug Spissøy Kyvik FNF, begge kjent fra FNF Mandagsfilmen. Kyvik fløy inn fra Bergen for anledningen. Tospannet var godt forberedt og ledet seansen på glimrende vis. Ellen Kuras fortalte hvordan tilfeldigheter gjorde at hun endte med å skyte dokumentar-filmen «Samsara: Death and Rebirth in Cambodia» for studievenninnen Ellen Bruno. Kuras studerte egentlig sosialantropologi ved Brown University på Rhode Island før hun tok et kurs innenfor stillfoto. Bruno trengte en filmfotograf da han som skulle gjøre jobben trakk seg. Kuras kjøpte seg et brukt ARRI SRII 16mm kamera for anledningen og ble med til Kambodsja. Dokumentaren vant både Student-Oscar og en pris på Sundance i 1990, noe som åpnet mange dører for Kuras som ble kjent som dokumentarfotograf. Et par år senere fikk hun like tilfeldig mulighet til å skyte sin første spillefilm «Swoon» for regissør Tom Kalin. Filmen er basert på en sann historie fra 1920-tallet som handler om to homoseksuelle menn som dreper et barn for å se om de kan komme unna med ugjerningen. Filmen ble kunstnerlig fotografert i svart/hvitt og Ellen vant fotoprisen under Sundance i 1992. Dette åpnet dørene for mer fiksjonsarbeid for dokumentaristen som siden har jobbet med drama og dokumentar om hverandre.
Samtalen sveipet innom filmene «Angela» (1995) og «4 Little Girls» (1997) før vi gikk dypere inn i materien på Hollywood-filmene «Blow» (2001) og «Summer of Sam» (1999). Vi fikk høre hvordan en norskættet grip dro fram en kjelke på isen under opptakene på «Evig solskinn i et plettfritt sinn». Regissør Michel Gondry hadde spesifikke ønsker for hvordan filmen skulle lages. Ellen fikk forbud mot å bruke filmlys og måtte derfor improvisere med ulike praktikaler. Filmen er i sin helhet skutt håndholdt. Selv når det brukes dolly og kran så er kamera på skulderen. Moderatorene hadde valgt ut en rekke klipp fra filmene og maskinisten gjorde en glimrende jobb, selv når tidskodene ikke stemte. Ellen er opptatt av gode historier og har valgt bort mange prosjekter som ikke har interessert henne. Hun er også opptatt av kjemi og krever fire dager helt alene med regissøren hvis hun skal ta på seg et filmprosjekt. Det er helt essensielt at man har samme visjon og at man har snakket gjennom alt på forhånd, så det ikke blir gnisninger på sett. Hun er også opptatt av crewet sitt som hun omtaler som familie. Hun har blant annet jobbet med samme lysmester i 25 år.
Utover 1990-tallet hadde Ellen fokusert mest på spillefilm, men det var et prosjekt som hadde gnagd henne lenge. I 1985 hadde hun påbegynt et dokumentarprosjekt om en innvandrerfamilie fra Laos som bodde i nabolaget. Mor og sønn hadde flyktet etter at Laos ble dratt inn i Vietnamkrigen. Kuras forteller at intet land i verden har blitt bombet like mye av amerikanske bomber som Laos. Noensinne. Ellen gjorde opptak av mor og sønn til filmen «The Betrayal – Nerakhoon». Thavisouk Phrasavath, sønnen, ble både filmens subjekt og medregissør. Han lærte seg å klippe film og de arbeidet med filmen over flere år. De ønsket å reise til Laos for å visualisere fortellingene, men det var helt umulig for amerikanere å komme inn i det kommunistiske landet. Ellen fortsatte å gjøre spredte opptak og i 1995 lettet regimet på innreiseforbudet. Det ble nå mulig å reise til hovedstaden i folkerepublikken som ligger mellom Vietnam, Thailand og Kambodsja. Sammen med ‘Thavi’ fikk hun smuglet med seg 16mm kameraet og ved hjelp av lokale hjelpere kom de seg til landsbygda hvor Thavi hadde flyktet fra som barn. Det skulle gå enda mange år før filmen ble ferdig. Ellen måtte si nei til et stort Hollywood-prosjekt for å kunne fullføre dokumentarprosjektet. Først i 2008 hadde filmen premiere. 23 år etter at opptakene startet. Filmen ble Oscarnominert for Beste dokumentar og Ellen ble nominert til nok en Sundance-pris.
De siste 10-15 årene har Ellen jobbet både som regissør og fotograf. Hun begynte sin regikarriere innen reklame før hun til slutt ga etter for å gjøre TV-drama, noe hun hadde sagt nei til hele karrieren. Som regissør har hun blant annet gjort episoder av «Falling Water» (2016) og «Ozark» (2017). Nå er hun aktuell med spillefilmen «Lee» om den amerikanske motefotografen Elizabeth ‘Lee’ Miller som jobbet for Vogue i Europa da Andre verdenskrig brøt ut. Fotografen endte som krigsreporter, noe som var uhørt for en kvinne på 1940-tallet. Filmen er initiert av skuespiller Kate Winslet som har skrevet manus og også produserer. Winslet spurte Ellen Kuras om å regissere filmen. De har hatt et langvarig vennskap etter å ha jobbet sammen på to filmer tidligere: «Eternal Sunshine of the Spotless Mind» (2004) og «A Little Chaos» (2014). Ellen kan snakke i timesvis, og det gjorde hun også. Publikum, som fikk anledning til å stille spørsmål underveis, var kanskje trollbundet, for ingen benyttet sjansen til å stille spørsmål før mot slutten. Regissør Hans Petter Moland lurte på om Ellen hadde sluttet å jobbe som fotograf etter å ha begynt å regissere, noe hun avkreftet. Hun setter fortsatt pris på samarbeidet med gode regissører. Hun gjør imidlertid mest drama, men hun gjør gjerne dokumentarer for vennene ‘Marty’ (Martin Scorsese) og Spike Lee, kunne hun fortelle. Tre timer gikk fort, og det ble derfor lite tid til å snakke om de seneste prosjektene. Vi fikk imidlertid se en uoffisiell trailer fra «Lee» som manglet visuelle effekter. Publikum fikk beskjed om ikke å filme eller ta bilder, noe alle respekterte. Vi gikk litt over tiden, men de ansatte på Cinemateket var veldig imøtekommende. Da vi forlot salen var det lang kø med nye publikummere som skulle inn. Ellen fortsatte å svare på spørsmål i foajeen. Et 60-talls publikkumere fikk valuta for pengene på årets siste FNF-arrangement. Mesterklassen ble filmet og vi vil trolig publisere den på nett på nyåret.
Mandag 11. desember gjestet Ellen Kuras Dokumentarkonventet utenfor Bergen hvor norsk filmbransje fikk høre en samtale mellom Kuras og vår egen Olaug Spissøy Kyvik. Takk til våre mange samarbeidspartnere for muligheten til å bringe Ellen Kuras over fra USA. Spesielt takk til Norsk Filminstitutt og Vestnorsk filmsenter for økonomisk støtte.