Om FNF
Medlemsoversikt
Styret
Vedtekter
Søke medlemskap

Referater fra Styremøter

Du må være medlem og logget inn for å kunne se dette innholdet.

Om FNF

Foreningen Norske Filmfotografer (FNF) er en forening for norske filmfotografer, B-fotografer og kamera-assistenter.

Nyhetsbrev

Kommende arrangementer

Ingen kommende arrangementer

Sponsorer

Følg oss på Instagram

Mirage 2022 📽
FNF samarbeidet med dokumentarfilmfestivalen Mirage - Art of the Real for andre år på rad.
Høydepunktet var Mesterklassen med Sir Roger Deakins, CBE, ASC, BSC og hans samarbeidspartner og livsledsager James Ellis Deakins.
Samtalen ble moderert av Marte Vold og Egil Håskjold Larsen.
Dette var andre gangen vi fikk besøk av Deakins for en Mesterklasse i Oslo. Denne gangen hadde de med fotoboken Byways, en samling stillfoto Deakins har tatt opp gjennom årene.

Våre medlemmer Tore Vollan FNF og Patrik Säfström FNF modererte samtaler med filmfotografene som var nominert til pris for beste foto under festivalen.
De nominerte var Thomas Tsiftelis for Dogwatch; Patrick Tresch for Mother Lode; Nicolas Canniccioni og Arshia Shakiba for Rojek, samt Jessica Beshir for Faya Dayi.

Arshia Shakiba mottok MIRAGE Cinematography Award for sitt arbeid sammen med hovedfotograf Nicolas Canniccioni for «Rojek». (Sistnevnte var ikke tilstede). Prisen ble delt ut av James og Roger Deakins.
@mirage_filmfestival feirer den kunstneriske dokumentarfilmen. Vi heier på Mirage og ser frem til ny festival neste år.

Svein Krøvel FNF 1946-2011. I anledning 10-årsdagen for Sveins bortgang har regissør Knut Erik Jensen skrevet et minneord:

Vårt samarbeid startet i 1988 med dokumentarfilmen Natur - barn - natur. Etter et oppdrag for det datidige Forbruker og administrasjons departementet FAO. En fritt skapende film det tok FAO et helt år godkjenne for visning. Det siste vi gjorde sammen var spillefilmen Iskyss, ferdig i 2008. Det ble til sammen 8 filmer ila 20 år. Som vi sier i Finnmarken: «Vi va som Skjorta og Ræva, men vi vesste ikke kæm som va skjorta og kæm som va ræva!». Som Svein så klokt sa det, og som vi var enige om: «En god fotograf tar regissørens bilder». Men da må fotograf og regissør være «åndelige sjelevenner». Og det var vi. I mine filmer ville noe annet ikke være mulig. Nærmest kom vi da jeg leste høyt av manus og han tegnet Storyboard med sine karakteristiske og ofte humoristiske strektegninger. Og ikke minst alle digresjonene som kom underveis som vi sa brakte oss bort fra «Den kjedelige filmen»…
Digresjonene var filosofiske, ofte melankoliske betraktninger over livets høyder og trivialiteter. Fra tid til annen fór vi på byen og gjorde oss selv utrygg med 5-10 shots på direkten og sang, lo og omfavnet hverandre.
Når jeg skriver disse linjer overmannes jeg igjen av savnet etter min Gode Venn og Ledsager på filmkunstens tornefulle vei gjennom NFIs flinke system.
20 år sammen er mye i et skapende liv. Det skulle bare ha vart så mye lenger om så inn i evigheten. Minnet om Sveins dødsdag er levende også fordi min sønn ved «en tilfeldighet?» har fødselsdag den 29. desember.
Det innrammede bildet av ham og meg fra Amalfi med «Arrien 235» i mellom oss står på peishylla mi i Honningsvåg og der tennes det lys hvert nytt år til minne om ham og oss. At filmen fikk navnet, Når mørket er forbi, tar jeg også som et kunstnerisk tegn på at mye henger sammen med - alt.

Svein Krøvel fotograferte følgende av mine filmer:
Natur - Barn - Natur 1988
Stella Polaris 1993
Brent av frost 1997
Rosornas väg 2000
Når mørket er forbi 2000
Heftig og begeistret 2001
Verdensteateret 2004
Iskyss 2008

Honningsvåg 30. desember 2021

Knut Erik Jensen

Foto: Hans Erik Lindbom
📸 @hansbomm

Årets siste Mandagsfilm var «Nordsjøen». Takk til filmfotograf Pål Ulvik Rokseth FNF og lysmester Levi Trøite som var med på Zoom fra det store utland. Takk også til regissør John Andreas Andersen FNF som kom i salen. Og takk til Fantefilm for at vi fikk vise filmen. Verter for kveldens visning var Alvilde og Michael som gjorde en flott jobb. Kanskje ble dette siste mulighet til sosialisering før ny nedstengning…

Hvis du ikke var blant de 30 heldige publikummerne på Cinemateket så kan du se «Nordsjøen» på kino. #nordsjøenfilm #kodak #arri

Takk til Egil Håskjold Larsen og publikum som møtte opp på Mandagsfilmen i kveld.
«Gunda» ble første Mandagsfilm i kinosal på nesten to år. Vi fortsetter med både digitale visninger og fysiske arrangement utover vinteren.

Endelig kan vi være sosiale igjen. I helga holdt vi vårt første fysiske arrangementet siden 2019. I samarbeid med den nye dokumentarfilmfestivalen MIRAGE Art of the Real hentet vi den italienske filmskaperen Yuri Ancarani til Norge for en Mestersamtale. Sammen med @fotodotno holdt vi en såkalt Doc-Mingle hvor vi så på utstyr til dokumentarfilm og drakk øl. @storylinestudios.no lånte oss kameraer og optikk. Det ble panelsamtale med filmfotografene Patrik Säfström FNF, Runar Blekken, Egil Håskjold Larsen og Tore Vollan FNF. Takk til alle som kom og takk til våre samarbeidspartnere.

BTS forrige post: Spillefilmen «HAN». Månedens gjest @voldmarte: Filmen handler om to menn og en gutt, en dag i Oslo, som alle opplever et sosialt og emosjonelt fall der tragedien møter komedien. Guro Bruusgaard hadde regien. Regiassistent var Mariken Halle, innspillingsleder var Magnus Mork, kam. ass og lys var Alexander Brucki, B-foto var Tora Turøy. På lyd var det Helge Bodøgaard og Fritjof Wessel. Jeg var fotograf.

Marte Vold FNF er månedens gjest i juni: @voldmarte: «HAN» er en spillefilm av Guro Brusgaard, produsert av Alternativet produksjonsselskap. Den er for tiden i klippen.
Katja Eyde Jacobsen, Magnus Mork, Mariken Halle står alle som produsenter på filmen, og alle på set er selv filmskapere/regissører. Det var en utrolig fin opplevelse å se alle filmskaperne samle seg omkring Guros prosjekt.

BTS fra forrige post.
Marte Vold FNF er månedens gjest i juni. @voldmarte:
Wild Realtives ble filma over et år, på Svalbard og i Bekaa-dalen i Libanon. Vi var på Svalbard en gang på vinteren og en gang på sommeren, mens vi var i Libanon 4 ganger for å følge frøene fra de ble sådd til de ble høstet. Noe av det som var anderledes med dette prosjektet for min del, var å filme en dokumentar hvor jeg ikke forsto språket som ble snakket. Det gjorde at jeg måtte lete etter en annen logikk i bildene, og ikke kunne lene meg på at materialet skulle klippes på dialog, men heller finne sammenhenger mellom måten de bruker kroppsspråk på, det manuelle arbeidet som utføres i filmen, og landskapene vi var i.
Filmen ble skutt på Alexa Mini. Jeg hadde ingen assistenter, men et godt kamera-oppsett fra Krypton som gjorde det lett å jobbe alene, både på Svalbard og i Libanon.
Filmen ble vist på Hennie Onstad Kunustsenter som en del av Jumana Mannas separatutstilling "A small big thing". Den ble også vist i panorama-programmet på Berlinalen i 2019, og har reist rundt i verden på festivaler og gallerirom.

Marte Vold FNF er månedens gjest i juni. Marte er utdannet ved Nordland Kunst og filmskole, Kunstakademiet i Oslo og Den norske filmskolen. Marte arbeider som fotograf og regissør, i korte og lengre formater. Hennes arbeider har blitt vist på store internasjonale filmfestivaler. Bildene er fra dokumentarprosjektet «Wild Relatives» (2018).
@voldmarte: Svalbards globale frøhvelv, den sakrale betongkonstruksjonen i Spitsbergens frosne snølandskap som ofte omtales som «Dommedagsbanken», har blitt et nesten mytisk monument over håpet om en ny vår etter klimakatastrofen. Hvelvet åpnet i 2008 og hadde sitt første uttak av frø allerede i 2015. Da Aleppo falt i den syriske borgerkrigen, flyttet det syriske senteret for landbruksforskning til Libanon, og på veien mistet de hele genbanken sin. I WILD RELATIVES trekker den palestinske kunstneren og filmskaperen Jumana Manna linjer mellom disse tre geografiske stedene, og ser på de politiske, økonomiske, religiøse og menneskelige implikasjonene av en slik utveksling av økologisk valuta. I prosessen avdekker hun et komplekst nett av genbankarbeidere, bønder, flyktninger og forskere som alle arbeider med å sikre jordens videre liv etter menneskeskapte trusler som krig og klimakatastrofe.

Morten Skallerud FNF avslutter sin gjesteopptreden her på FNFs Instagram. Skallerud er en pionér innenfor storformat i Norge og viden kjent for sine produksjoner på 70mm. 🎞🎥
@mortenskallerud:
Jeg avslutter med en bildeserie fra to av mine egne filmer, som begge ble tatt opp i 70mm som utendørs animasjonsfilmer med lange kamerakjøringer. "Året gjennom Børfjord" filmet vi i 1988-89 som en enkeltbildevis kamerakjøring gjennom hele den fraflyttete bygda Børfjord i Finnmark, med et 70/65mm filmkamera fra Panavision. Vi hadde da bygget vårt eget kjøresystem med oppvarmet vogn til kamera/animasjonsstativ/computer, og fleksible skinner som vi kunne legge ut etter hvert som vi jobbet oss framover. Frode Wik var systemets hovedkonstruktør. Andre sentrale medarbeidere var nordnorske Knut Skoglund, Svein Andersen og Aslak Mienna.
Tretten år seinere filmet vi "Smale spor av et århundre" / "Where the Trains Used to Go" i gigantfilmformatet 15perf 70mm ("Analogt IMAX-format"). Filmen handler om den smalsporete "Tertitten"-jernbanen (nedlagt 1960, nå museumsjernbane), og var planlagt vist som forfilm på den daværende IMAX-kinoen på Aker brygge. Riktig ergerlig var det da den kinoen ble stengt pga dårlig økonomi like før filmen vår var ferdig. Derfor har "Smale spor..." aldri vært vist offentlig i Norge "slik den skal", men er vist på en god del store IMAX-kinoer i utlandet. Kameraet vi brukte var et storformat printerkamera fra Mats Erixon i Sverige, som Gustaf Mandal FSF (filmfotograf, finmekaniker og tidligere president i IMAGO) hjalp oss å bygge om!
(teksten fortsetter i kommentarfeltet)

Morten Skallerud FNF er månedens gjest i April.
@mortenskallerud: Her er en bildeserie med "1970-tallsnostalgi", fra noen av de første filminnspillingene jeg var med på. Flere av dagens sentrale FNF-ere er med, og den eldste halvparten av oss vil kjenne igjen mange gode kolleger. Her er mange dyktige og hyggelige fagfolk som har vært mine beste læremestre innen filmfotografering!
De to første og eldste bildene er fra 1970, da jeg var en 16 år gammel gymnas-elev som hadde vunnet "En dag i filmstudio på Jar" som premie i en konkurranse. Det var Anja Breiens første helaftens spillefilm "Voldtekt - tilfellet Anders" som ble spilt inn. Halvor Næss var fotograf, og Rolv Håan regiassistent. Kameraet var en stor og tung 35mm Blimp-Arri.
Bilde nr 3 er fra innspillingen av Nicole Macés "Formynderne" i 1977, der Paul René Roestad var fotograf og Jan Alnes B-fotograf. Jeg hadde filmrekrutterings-stipend og min første spillefilmjobb som kameraassistent. Og Kjell Vassdal var lydassistent for Jacob Trier!
Kjersti Alver hadde rekrutterings-stipend samtidig med meg, og på den neste filmen "Operasjon Cobra" var det hun som var kameraassistent mens jeg var prod.ass. Ola Solum sto for regien og Hans Nord var fotograf. I tillegg til å være en dyktig fotograf, var Hans også en fantastisk mentor for oss som var nye i bransjen da.
Bildet med Svein Krøvel er fra innspillingen av Kjell Billings kortfilm "Ole Anders, Marikken og Espen" i 1977, der jeg var lydassistent for Sturla Einarson. Torgny Skogsrud var B-fotograf og stillsfotograf. Han er også musiker og har komponert musikk til to av mine tidlige kortfilmer.
Erik Solbakkens "Rallarblod" ble tatt opp i 1978, med Bjørn Jegerstedt som fotograf og Jan Alnes på B-foto. Jeg var kameraassistent i eksteriørperioden.
Til sist et bilde av Erling Thurmann Andersen som instruerer noen statister i Flåm under innspillingen av Anja Breiens "Forfølgelsen" i 1981. Jeg var B-fotograf for Erling på en god del filmer på tidlig 80-tall, det var også en fin tid!

Morten Skallerud FNF er månedens gjest i april. Morten har jobbet mye med stop-motion animasjon.
@mortenskallerud: Noen av de morsomste jobbene jeg har gjort, har vært de store stopmotion-filmene for Qvisten Animation med regissør Rasmus Sivertsen. Her er noen bilder fra de tre filmene om Solan & Ludvig ("Jul i Flåklypa", "Herfra til Flåklypa" og "Månelyst i Flåklypa" for produsent Maipo) og "Dyrene i Hakkebakkeskogen" (produsent Qvisten). På alle fire filmene har jeg og Janne K. Hansen FNF delt fotografjobben, på den måten at vi hadde ansvaret for hver våre sett. Studio var først i Askim, deretter Grini/Østerås.
Det ble delt inn i mellom 8 og 12 ulike Units med lystette moltonvegger imellom, slik at flere animatører kunne jobbe parallelt med å animere hver sine shots.
Så kunne vi fotografer, settavdelingen og andre samtidig gjøre omrigg eller bygge opp nye sett på andre Units der det ikke ble animert.
Fototeamet besto av Janne og meg + vanligvis 2 assistenter.
I studio hadde vi i tillegg settavdeling, dokkeavdeling, animatører, regi og produksjonsavdeling og flere andre (+ på Grini også VFX-avdelingen). Mange flotte og særdeles dyktige folk som det har vært veldig moro å jobbe sammen med!
Å kunne ta opp animasjonsfilm med digitale stillskameraer og PC istedenfor de store 35mm filmkameraene vi brukte "i gamle dager", er også en kjempeforbedring!

Morten Skallerud FNF er månedens gjest i april. Skallerud er en bauta i norsk animasjonsfilm. Som filmfotograf har han også spesialisert seg på visuelle effekter, 3D og nordlys.
@mortenskallerud: Jeg starter med noen bilder fra 1990-tallets Studio Magica. Det var et arbeidsfellesskap og etter hvert produksjonsselskap der vi gjorde visuelle effekter for film - på "gammelmåten" også før det ble mulig med digitalt etterarbeid - i tillegg til at vi produserte animasjonsfilmer. De første bildene viser Natasha Nikitina, Karl-Erik Ruud og meg selv som lager glassmaleri-bilde på gamlemåten til «Kvitebjørn kong Valemon» i 1991. Deretter Ivar Rødningen under opptak til kortfilmen «Pølse» og en reklamefilm for Toro grøt, og Pjotr Sapegin i arbeid med en av filmene om snilen Edvard. Til sist et lunchbilde med hele Studio Magica-gjengen (Pål Gengenbach og Lars Tømmerbakke i tillegg til Natasha, Pjotr, Ivar og meg selv) og besøk av bl.a. Jan Swankmajer og Paul Berry, to store navn i internasjonal animasjon.

Kjell Vassdal FNF avslutter med disse bildene.
@kjellvassdal: Helikoterbildene er fra tiden rett etter «Mio min Mio». Jeg brukte å si at jeg oftere fløy helikopter enn jeg tok bussen i Oslo. Vet ikke sikkert hvilken film det var. Merk slangene som skulle dempe vibrasjonene, patent Gunnar Bøvollen.

Greg Dupré (B-foto) og Knut Haraldsen (Lysmester) er to samarbeidspartnere gjennom mange år. Knut og jeg gikk sammen på gymnaset i Fredrikstad tidlig på 70-tallet. Så for jeg til Volda. Da jeg kom tilbake i 76 hadde han startet et lite filmselskap sammen med tre andre. Vi jobbet sammen på en kortfilm som de produserte. Så satte vi igang filmklubb i Fredrikstad før vi dro til Oslo. Knut begynte å jobbe med lys, senere ble han sjef for lysavdelingen på Jar. Jobbet med ham på mange filmer før han ble veldig opptatt med mange andre. Det var flott å få jobbe med ham igjen nå på «22. juli». Den første filmen jeg jobbet med Greg på var vel «Sigurd Drakedreper» tror jeg. Greg kom tilbake til Norge fra England på slutten av 80-tallet. Vi fant hverandre og jobbet sammen på veldig mange filmer. Han var alltid en solid person å ha med. Nå har han trukket seg tilbake, men han kommer til filmskolen fast når det er nytt kull der. Da lærer han bort Focus-pulling og rapportskriving.

Kjell Vassdal FNF er månedens gjest i mars. Kjell har vært lærer på Den norske filmskolen i en årrekke. Her kommer noen bilder Kjell har tatt av studenter opp gjennom årene. Det er mange vi kjenner fra bransjen i dag. @kjellvassdal: Jeg har jo hatt mye med filmskolen å gjøre. Var gjestelærer her helt fra kull 2. Ble så Professor 2 i 2005. Så i 2007 var jeg vikar for Septimiu Moraru som var hovedlærer da. De eldste bildene er fra det året (kull 5). Jeg ble hovedlærer for foto i 2009. Det har vært veldig flott å følge alle de som har gått på foto opp gjennom årene. Det er veldig morsomt å se de får være med på flotte filmer, vinner priser og er med! Man blir jo stolt!

Kjell Vassdal FNF er månedens gjest. @kjellvassdal: Dette er bilder fra den første filmen jeg gjorde i Kurdistan (i 2009). Den hadde et veldig lavt budsjett. Regissør Halkawt Mustafa skulle først lage en dokumentarfilm om kvinners situasjon i Kurdistan. Han hadde fått noen penger fra statsministerens kontor. Han dro avgårde på egenhånd men etter et par uker ringte han og spurte om jeg ville komme ned og hjelpe ham med å lage en spillefilm. Jeg dro ned med en RED One som vi fikk låne fra @gunleikgroven. Vi fikk leie noen gamle linser fra Iran sammen med to HMI lamper og to red heads. Staben kom derifra også. Vi filmet i to fengsler, en moské og et sykehus. Veldig spennende selv om det var mye kaos. Jeg hadde en flink B-fotograf og mange andre flinke folk fra Iran. Det som var morsomt var at det var et kull fra Den norske filmskolen som forberedte sine eksamensfilmer samtidig. (Dette var i desember 2009 og januar 2010). Jeg var der nede i jula og sendte en hilsen til fotografene på filmskolen og fortalte at nå lagde jeg en spillefilm for mindre penger og utstyr enn de hadde på hver sin eksamensfilm.

Kjell Vassdal FNF gjester kontoen vår denne måneden. Her kommer noen bilder fra «Mio min Mio» (1987). Kjell: Dette var min andre spillefilm. Filmen er basert på Astrid Lindgrens roman. Den ble produsert av svenske Nordisk Tonefilm våren 1986 i co-produksjon med Gorky studio i Moskva. Budsjettet var på 54 millioner svenske kroner. (En norsk spillefilm den gangen kostet 8 mill kroner). Norwegian Film Development som ble etablert av blant annet Terje Kristiansen spyttet i 6-7 mill norske kroner. Russerne betalte halvparten av budsjettet, 27 mill svenske kroner.

Da russerne skulle co-produsere ble det enighet om at filmen skulle ha russisk regissør. Vladimir Grammatikov. Han ville ha med sin faste fotograf som var Alexander Antipenkov. Det nektet den svenske produsenten. Han ville ha en ikke-russer som fotograf. I og med at det var en del penger med fra Norge fant de ut at det skulle være en norsk fotograf. Jeg hadde jo nettopp fått en Amanda for Blackout så det var vel kanskje derfor jeg ble spurt. Så jeg fotograferte filmen. Antipenkov var med men fikk ikke si noe. Men de måtte sette ham på rulleteksten. Litt spesiell situasjon

På bildene ser dere blant annet Daniel Bergman (sønnen til Ingmar Bergman). Han var grip og hadde året før jobbet med Nyquist og Tarkovsky på «Offeret». Min B-foto var Peter Östlund FSF, nå kjent svensk dokumentar-fotograf. På noen av bildene ser dere second unit som var ledet av VFX-legenden Derek Meddings som hadde gjort flere James Bond filmer, Batman og Superman. På et av bildene sees filmens hovedroller, Nick Pickard og Christian Bale (med ryggen mot kamera). Med som script var Anna Sophie Langfeldt. Ved siden av to skuespillere og en tolk, var vi de eneste norske på filmen. Opptakene pågikk i 4 mnd. I Moskva, på Jalta ved Svartehavet, i Stockholm og i Skottland. Det var veldig morsomt å være med. Jeg har alltid likt å filme i andre land. Å være i Sovjet i fire måneder på den tiden var interessant. I ettertid er det jo morsomt at det var Christian Bale sin debutfilm og at Cristopher Lee var med. 📸 Mona Gundersen

Kjell Vassdal FNF gjester kontoen vår. Den erfarne filmfotografen jobbet som kameraoperatør på Børning 3. Regissør Hallvard Bræin FNF og sjefsfotograf Askild Vik Edvardsen FNF har samarbeidet på alle tre filmene i franchisen. @kjellvassdal - Den tredje Børningfilmen i rekken var en norsk-tysk co-produksjon med skuespillere og stabsmedlemmer fra begge land. Historien starter i Trollstigen med bryllup. Overraskende forviklinger oppstår og turen går til Tyskland hvor klimaks blir en kappkjøring på Nurbergring. Børning 3 var en komplisert innspilling med flere team. Main Unit filmet alt med skuespillere, mens Second Unit filmet alt med bilene i fart.
Regi på 2nd Unit var Hallgrim Haug og Pål Bugge Haagenrud FNF var fotograf. Moviebird Norge leverte Russian Arm og det griptekniske. Bo Lundgren var grip og Jarl Johnsen lysmester. Filmen har premiere senere i år. Det var morsomt å jobbe med Hallvard og Askild igjen.

Kontakt

post@filmfotografer.no

Følg oss

Facebook

For medlemmer

Logg inn